Sekkepipeduo

Source: Sekkepipeduo

Whisky Meet

Whisky festival i Bergen, 29.januar til 1. februar.

Så fant jeg veien til erverdige Hotel Termus, hvor de har landets største whisky bar. Dette er bla. takke være barsjef og festival arrangør Frode Harring.

Dette var den femte gang festivalen ble arrangert, og det var over 300 smakinger, ja jeg talte 369 flasker på listen.

Inngangsbiletten kostet kr 400, og da fikk en 10 bonger. For noen av flaskene kunne en betale 1 bong, mens for de mest eksklusive måtte en ut med 4 bonger. De forskjellige utstillerne og importørene hadde rigget seg opp med smaks stand i Terminus Hall.

 

Den første jeg smakte på, var en Springbank. Den ble jeg anbefalt av en meget hyggelig nordlending, fra Jons Utvalgte. Han er en stor alkohol importør her i landet med hele 200 merker. Jeg pratet også med en representant fra distilleriet, som ligger sør på halvøya Kintyre. Smaken var litt fruktig, med litt sherry, og ettersmaken var veldig spennende, røyk og kryder, og en liten dæsj av sjøvann.

Det må jo selvfølgelig nevnes at det var flere foredragsholdere Masterclasses tastingen, de fleste av disse kostet omlag 400 kr. Jeg pratet med en kompisgjeng som kom helt fra Florø for å delta på en av disse.

Den neste jeg smakte på, var en Ardbeg. Her var det Chris Maile(til høyre på bildet) som stod for serveringen. Han er en uavhengig importør med base i Oslo. Han har tidligere arrangert Whisky tasting på Nøsteboden, da har han bla. hatt med seg flere utgaver av Glenfiddich. Men denne gangen var det alstå Ardbeg og Glenmorangie han hadde med. På sistnevnte kunne han friste med en liten sjokolade bit med på smakingen også.

Det var også en representant fra merke med det litt vanskelige navnet, Bunnahanhain. Jeg valgte dog å smake på merket som stor rett ved siden av. Da jeg hadde fra før av Jura Superstition, måtte jeg prøve Jura Prophecy.

Selvsagt var jo pipemajor og whisky kjenner Thomas de ridder tilstede under festivalen. Han fikk en del oppmerksomhet ved at han hadde en egen sele for det ene whisky glasset, slik at han hadde hendene fri til å gjøre andre ting, som å notere ned de forskjellige smakene.

Jeg smakte en del andre merker også, slik som Higland Park, 18 år. Det var også svenske importører tilstede med svensk whisky, og det var et utvalg av både japansk og indisk whisky. En del amerikanske og irske merker var også representert. Det må nevnes at på standsene var det kun en og annen logo en kunne skilne på roll upène som utstillerne hadde med. En kunne ikke se at det stod whisky på noen av dem. Dette er sikkert pga. det (urimelige) reklameforbudet som hersker her til lands. Blandt de 369 flaskene som var åpnet, savnet jeg kun 2 av mine favoritt merker; Old Pulteney og Scapa. Det var også kjekt å treffe på en del kjente fjes som dukket opp etterhvert. -Festivalen frister til gjenntakelse.

Lanzarote

Lanzarote kommer nok ikke med på topp 5-listen over de mest spennende steder jeg har vært på i syden. Dog er det et helt OK sted å dra til hvis en skal “lade batteriene”, eller Chill`n ut som det heter..

Slenger ut et par bilder fra Lanzarote;

       

KUNST – CÆSAR MANRIQUES;

    

– Fet kåk han hadde, inne i lava bobler!!

MARKED I TEGUISE;

Kaktus omeletten var knall god!! Anbefales!!

Afrikansk tre skjærer kunst. Her kan en sikkert få tak i disse figurene som norske sjøfolk bringte med seg hem på 50 -tallet!

Stakkars jule lammet!!

Morro og sykle opp og ned svingene, litt flere enn Skansesvingene!!

GODT NYTTÅR!! FOLKENS!!

The Bergen Pipe Band – aktiviteter

THE BERGEN PIPE BAND – Spillejobber og Aktiviteter.

Prøver herved å lage en noelunde oversikt over spillejobber og andre aktiviteter som har skjedd i regi av The Bergen Pipe band i løpet av det siste halvannet året. Kan være at enkelte arrangementer/datoer avviker. Sitter du på bilder fra denne perioden, så send de gjerne til ; tonyrot@online.no

1.      1. Mai 2012. Haugesund.

Vi spilte sammen med Haugesund Ungdomskorps. Her ble vi invitert ned for å spille på JALLAKONSERT på Maritim hotell. En flott scene, med bra lyd og lys utstyr, og flere hundre publikumere tilstede i salen. Det var for øvrig vår første konsert i no.1 uniform.

3. Mai 2012. Vår pipemajor Chris Jones er med på “åpningen” av Bryggen på Midtun, sammen med ordfører Trude Drevland.

14. April 2012. Grieghallen og Torgalmenningen. Brann arrangement.

19. Juni 2012. Meny – Sletten senter.

23-26. August 2012. Otta

400 års markeringen av Pillaguri. Her var også Oslo Caledonian Pipeband samt. Wick Pipeband fra nord i Skottland tilstede.

1. September 2012.

23. September 2012. Nøsteboden. Historisk foredrag om Mohn slekten. Mange prominente gjester.

6. Oktober 2012. Brann arrangement.

25. Oktober 2012. Åpning av Statoil barnehagen.(mini oppdrag). Sandslimarka barnehagen feiret sin åpning.

27. Oktober 2012. Brann arrangement.

3. November 2012. Fana stadion – Rugby kamp. (Landskamp Norge mot Bosnia). I bitende kulde spilte vi før kampen begynte, samt. under pausen.

9. November 2012.  Calrion Admiral hotell og Loge Hagen. Vi spilte først for en ansamling av leger som hadde konferanse. Deretter en litt spontant konsert på Loge Hagen.

10. November 2012. Høst stormen, Reksten samlingen. En del prominente gjester som kom.

1.       1. Desember 2012. Vårt eget julebord i Skansetårnet. I flotte omgivelser så hadde vi vårt eget julebord, samt. at vi inviterte et par gjester. Samtidig var det lysfest i byen, og vi hadde panorama utsikt da fyrverkeriet ble skutt opp.

6. Desember 2012 – Bellevue

————————————————————————————————————————-

—————————————-            2013              ———————————————–

 9. mars 2013 Loppemarked på Slettebakken. Vi hadde vår egen stands da det var loppemarked arrangert av Bergen International School. Vi fikk solgt noen lopper, og det kom inn penger til vår bandkasse.

  

 17. mars 2013 Finnegans- St. patricks day.

4. mai 1013 Vår arrangement på Int. School.

5. mai 2013 Konfirmasjon for Sara. Vårt medlem Sara Frønningen Bell stod konfirmant i Grieghallen. Hva passet bedre enn å dukke opp utenfor, og som en overraskelse spille for henne og familien.

17. mai 2013- I 17. mai tog med ny banner

et videoklipp kan sees her;

http://www.nrk.no/video/sekkepipeorkester/94967D7CF5356DAF/

25. mai 2013 – Bryllup i Os. I en restaurert låve ikke langt i fra Solstrand hotell, hadde vi en fantastisk opptreden. Her var brudgommen som hadde skotske røtter, intetanende at vi kom for å spille. Chris starte med å spille Dawning of the day mens han gikk nedover trappene, deretter bygde sangen seg opp med andre band medlemmer. Vi fikk trampeapplaus.

8. Juni 2013 – Privat arrangement 2 x bursdagsfest, og sommerfest for barnehageansatte.

9. Juni 2013 – Skansen

13. Juni 2013 – Meny ved Åsane senter

19. Oktober 2013 – TV AKSJONEN – Gamlehaugen

23. November 2013 – Bryllup – Fjell kirke

SKOTTLAND – HIGHLANDS!!

Hvis en ønsker en koselig tur til det skotske høylandet, for å se kultur og samtidig slippe stor by maset, så er Wick absolutt å anbefale.

Jeg landet i Aberdeen og tok buss oppover. En kan også ta tog eller fly til Wick. Inverness ligger halvveis på den ca. 7 timers reisestrekningen, og jeg hadde et lite stopp der. Fra Inverness går bilveien langs kyst stripen.  En variert utsikt fra bussvinduet, med både lokale whisky destillerier, gårder med høylands kuer, seler som badet langs kysten, sjøfugl etc.

Vel fremme i Wick ble jeg tatt imot av det lokale sekkepipebandet, Wick Pipeband. Et annet sekkepipeband gjestet også byen, og anledningen var at begge orkestrene skulle spille sammen fredagen, og så reise til Thurso på lørdagen. Sekkepipebandet har et eget hus, og her var det bevertning. En variant av Haggis, nemlig Haggis pai ble fortært. Det var også et stort utvalg av kaker og tebrød til dessert. Fra første stund ble jeg møtt men en stor varme og høflighet, og det virker som at dess lengre nord en kommer i Storbritannia, dess mer vennskapelig er befolkningen. Et annet moment er dette samholdet og oppslutningen som sekkepipe orkesteret har i denne byen og blant lokal befolkningen.

På fredagen marsjerte vi i gaten i Wick, og det var selvsagt stas å få delta i dette, som første nordmann som reiser over til Skottland og deltar i sekkepipeband massemønstring.

Så var det tid for omvisning på det lokale Whisky destilleriet; Old Pulteney. Omvisning startet med en film som viste historien bak dette destilleriet, deretter var det tid for tasting-smaking av forskjellige årganger. En kunne også tappe sin egen variant av denne whiskyen på flaske, i en spesial utgave, dette ville da koste litt, ca 80 pund.

Vi trasket ned mot havnen, hvor en fikk komme om bord på livbåt. I havnen var det forskjellige fiske båter i forskjellige størrelser, noen var så små at en kunne vært med i en Elias film. Havnen er koselig, og byen kan kanskje sammenlignes litt med Skagen. I Wick bor det ca 9000 innbyggere, og den har ca 9 puber.

    

Wick har i følge Guinness verdensrekord, verdens korteste gate; Ebenezer Place som er bare 2.06 meter.

  

Senere på kvelden var det skotsk dans som vi gikk på; Ceilidh. På scenen var det en som spilte trekkspill og en på trommer. Det gikk i polka og sving takt, og alle måtte være med å danse. På en del av disse dansene, bytter en partnere underveis.

Lørdagen dro vi i buss til nabo byen Thurso, da deres sekkepipe orkester feiret hundre år. I den anledningen hadde de en storstilt parade marsj med hele 5 orkestre.

 

Thurso er en mere industri preget by, og hadde en del mennesker sysselsatt i Dounreay atomanlegg, da det var i bruk.  Tidligere har det også vært litt rivalisering mellom disse to byene, men freden har senket seg. I det var kjempegod stemning da vi alle gikk på Ceilidh kveld i Thurso. To unge dansere fra det lokale sekkepipe orkesteret, fremførte en meget stilfull Higland dancing.

(Har lagt ut en video av dansingen her: http://youtu.be/L2f2ZsUZ7ho)

I området rundt Wick langs kysten er det en rekke slott og borger. Jeg fikk omvisning dagen etter, og det tok ikke mere enn 5-10 min å kjøre til disse stedene.  Litt sør for byen er de gamle ruinene av Wick castle, og det er flotte klipper i området rundt.

Rett nord for sentrum er det et fyrtårn som er i drift, og en liten idyllisk bukt med småbåter.

Sinclair klanen holder til nord i Skottland, og det var de som dro på tokt til Norge for en 400 år siden, og ble stoppet i Otta. Ruinene av Sinclair castle som ligger i bukten, er verdt å få med seg. Dette slottet ble bygget på 1100 tallet.

Det er også flere slott i bukten som er i bruk i dag, slik som Ackergill tower og Keiss Castle. Hvis en kjører ca en halvtime nordvest fra Keiss, så kan en besøke det store herskapelige slottet Castle of Mey. Dette er dog stengt for publikum i august måned, da prins Charles bruker det.

I sommermåneden er det et hektisk program for sekkepipebandet. Det skjer noe hver helg i Wick. En helg kan det være landbruks show med utstillinger, hesteridning etc. En helg kan det være galla parade, en slags karneval opptog med store og små biler, og enkelte velger litt kongelige kostymer.  Byen har også et eget museum som tar vare på dens maritime historie, samt noe som heter Pulteney peoples project center som er en mere forlokkende og effektiv variant av NAV.

Som jeg har nevnt, så er havnen et flott skue, og å sitte der med noen reker, eller fish`n chips mens en hører bølgeskvulp og måkeskrik er noe for seg selv.

Litt historikk om Wick;

Byens historie går tilbake til viking tiden da området Caithness ble styrt som en del av Orknøyene.  Navnet er av norrøn opprinnelse, og betyr «vik». Mye av den delen av byen som ligger sør for elven, Pulteneytown, ble utbygget under sildeboomen i det 1800-tallet. Stedet ble en viktig havn for sildeeksporten, og det ble produsert mye kippers (røkt sild) der. I museet Wick Heritage Centre er denne siden ved byens historie godt belyst.

John o`Groat Journal;

Den lokale avisen og nord Skottland sin variant av Fanaposten. Avisen ble landskjent da den for noen år siden klarte å avsløre den tidligere konservative regjeringens hemmelige planer om å foreta kjernefysiske prøve spregninger ved Dounreay anlegget.

 

LYN ROSIE (53)

   

Med sitt typisk skotske rødlige hår – «Ginger hair» er Lyn et symbol for skotske damer. Hun er bestemor til  8 barnebarn, og spiller i det lokale sekkepipe orkesteret. Hun jobbet i store deler av sitt yrkesaktive liv i den lokale sko butikken, men dessverre la den nylig ned pga. omorganisering. Nå har hun en deltidsjobb som bartender på et av de lokale vertshusene.

CRAIG EDWARDS (20)

  

Alle i Wick kjenner også til denne muntre karen. Craig har flere deltidsjobber. Han jobber som kelner i Weatherspoons som er en restaurant kjede hvor en kan få god mat for en rimelig penge. Han jobber også som livvakt i svømmebasseng i byen.

GAIL ROSS (36)

  

Hun er valgt inn som ordfører for Wick og området rundt, Caithness og representerer SNP, Det skotske nasjonalist partiet. Gjennom kampanjen Ja, Skottland engasjerer hun seg sterkt for løsrivelse fra England, og ønsker å hente videre inspirasjon fra hvordan Norge forvalter sine olje penger.  Til neste år skal skottene gå til valgurnene, for å velge om de skal bli mer selvstendig.

HELGEN OG MERVIN HILL

Dette hyggelige ekteparet driver det tradisjonsrike Nethercliffe hotel i Wick. Ikke bare var det god service, tradisjons rik skotsk mat, men også hagen i seg selv var en perle. Hvis en spør, kan ekteparet også være behjelpelig med tur omvisning i distriktet.

IVOR MACKAY

  

Denne ruvende skikkelsen spiller sekkepipe i Wick pipeband. Han er heller ikke redd for en storm, for han jobber på den lokale redningsbåten, og de får oppdrag i all slags vær.

VEIEN VIDERE; ORKNØYENE

Fra Wick tar det ca. 3 kvarter med buss til John O`Groats. Her går det passasjer ferge til Orknøyene. Fra et lite stykke litt lengre vestover, kan en også ta bilferge til øyene. Da jeg kom frem til den største byen på øyene, Kirkwall, så strevde jeg litt med å finne overnatting. Men jeg fant heldigvis på Kirkwall hotell, og her var det fin utsikt ut mot havnen. Prismessig er det litt dyrere å overnatte på Orknøyene enn på fastlandet.

Det var lett å se norske spor i Kirkwall. Gater som King Haakons street, og St. Magnus Cathedral. Inne i denne flotte gamle katedralen, la det en bibel på alteret med norsk tekst. Også en statue av Olav den hellige var i katedralen.

   

Flagget som vaiet på orknøyene er nesten det samme som det norske, bare at de har byttet hvitfargen ut med den gule. De lokale sa at de også gikk i 17.mai tog. Men de har også «kommersialisert» viking arven. Flere steder kunne en kjøpe smykker med runeskrift, sverd, hjelmer etc.

Etter mye om og menn, så kom jeg meg på en 2 etasjes omvisnings buss. Det er flere mindre selskaper som driver med skreddersydde omvisningsturer, med Landrover eller småfly. Første stopp på turen var det kjente arkeologiske stedet Skara Brae

Her er det utgravinger fra en landsby datert 5000 år tilbake i tid, forbløffende. I følge noen lokale beboere, så var det i disse dager samlet arkeologer fra andre steder av verden, for å grave ut en nyoppdaget plass. Like ved Skara Brae, ligger også et slott, som bla. formidler sjørøver historier om Kaptein Kidd.

Bussen kjørte videre til to steinsirkler som var om lag 3000 år gamle. Det er flere teorier om hvordan de ble til, og hva de ble brukt til.

I Kirkwall fikk jeg også med meg lokal musikk på en pub som er kjent for å ha live musikk.

For meg var den største musikalske opplevelsen å høre Kirkwall Pipe band spille i et tilhørende bygg til St. Magnus Katedral. Da enkelt medlemmer spilte på fiolin, trekkspill, orgel og en som sang folkemusikk fra Orknøyene, da fikk jeg gåsehud, – det var vakkert. (et klipp kan sees her; http://www.youtube.com/watch?v=0RtOKq2-e64&feature=youtu.be )

Highland Park er et av 2 destillerier på øyen, og et meget populært et, som har vunnet flere priser. Gjeste området var meget delikat laget til, og det var et stort utvalg av både drikkevarer og tilhørende produkter. På denne guidete turen fikk en i detaljer med seg produksjonen av whiskyen, fra brenning av torv, malt prosessen, og hvordan whiskyen blir oppbevart i eikefat. Eiken blir importert fra Spania eller USA, og er med å sette farge og smak på whiskyen. De er også et av få destillerier som fremdeles får lov til å bruke de klassiske pipene i sin whisky produksjon.

Etter den fine omvisninger var det tid for smaking av de forskjellige årgangene med Highland park, 12, 16 og 18 år. Det mest eksklusive flasken var på en 10.000 pund. Den selger den en ca 2-3 av i året. Samme dag som jeg var der, var det en som bestilte en slik flaske. I følge rykte skulle vedkommende være fra Norge. Jeg var nysgjerrig, og kom tilbake rett før stengetid. Ingen dukket opp, men jeg fikk litt gratis whisky av de som jobbet der.

       

I et hotell et steinkast ifra destilleriet, ligger et hotell som har et stort utvalg av Whisky. Her har de 300 sorter whisky, og en sjelden Scapa fra Orknøyene måtte smakes, mens jeg satt godt i en Chesterfield stol.

INVERNESS OG HIGHLAND GAMES

Været på Orknøyene kan være nokk så hardt, og det er derfor lite med trær på disse øyene. Det var en del regn mens jeg var der, men på fastlandet var det sol og tropevarme. Jeg dro derfor nedover igjen mot Inverness. Denne byen er i likhet med Kirkwall kjent for turisme. Jeg tok toget fra Wick, og toget snirklet seg i fjell landskapet i det skotske høylandet. Vakker natur, med fjell og skog, og jeg så flere rovfugl som hadde fanget mindre byttedyr. På de mindre togstasjonene var Gælisk skrift side om side med det engelske.

I Inverness er det mange suvenir butikker som selger skotske effekter og kilt utstyr. Enkelte av disse butikkene leier også ut kilt, det er ganske vanlig i de større byene å leie en kilt. For skal en ha en ekte kilt, må en ut med en 4-5 tusen kroner. Da må en gjerne måles opp, og bestille en 2 uker på forhånd, før den er klar. I disse butikkene selges også «fjuske» kilt, for en 5-6 hundre kroner kan en få en bomulls kilt. Men en kan også kjøpe andre ting, slik som vesken en har foran kilten, den kalles for Sporran, og var opprinnelig ment som å beskytte de edlere deler i sverdkamp.

Gjennom Inverness renner det en elv, som kommer fra den kjente sjøen Loch Ness. Det er enkelte flotte broer som går over denne elven i sentrum av Inverness. En kan ta forskjellige utflukter til Loch Ness, også med båt.

Jeg var der mens de lokale Higland Games ble holdt. Higland Games holdes i flere andre skotske byer også. Dette er et todelt arrangement, men danse og sekkepipe konkurranser og forskjellige sports aktiviteter. I sports grenene er det gjerne barn og ungdom som deltar i løping, lengde hopp etc. mens i de mere «risikofylte» delene slik som kulestøt, sleggekasting og tømmerstokk kasting, er det forbeholdt de voksne.

De som kastet kuler med kjede, var oppstilt på en slik måte at de kastet mot hverandre, og de måtte flytte seg for å ikke bli truffet av kulen. Det har hendt før at enkelte har blitt skadet.

To lokale sekkepipe orkestre åpnet lekene, og det ene bandet, Inverness pipeband hadde galla uniform på seg, tenker det var rimelig varmt.

Jeg trasket inn i et stort klan og kilt telt som var rigget opp. Her fikk jeg stor oppmerksomhet for min spesielle kilt som jeg gikk i, hvor det norske og skotske flagget er vevd inn i tartan mønsteret. En av dem som jeg pratet mest med, var fra Maclean klanen.

Det var også en del underholdning fra teltene bak området, samt en del «originale» folk som spankulerte rundt på området.

Fra hele nord Skottland kom det jenter for å delta i danse konkurranse for Higland dancers. Dette holdt på parallelt med idretts øvelsene. Det var også en liten jente på 6 år fra Wick som deltok.

På baksiden av området var det junior mesterskap i sekkepipeblåsing, og dommeren fulgte nøye med hvem som vant. Jeg fulgte med på denne konkurransen, og kunne på forhånd spå vinneren, han var suveren, Cameron MacDougall.

 

FRA INVERNESS TIL ABERDEEN

Ligger det berømmelige Whisky beltet, nemlig Speyside. Her er Skottlands høyeste konsentrasjon av Whisky destillerier. En av årsakene er elvene som går igjennom området. Jeg besøkte et av dem, Strathisla. Her lages en singel malt med samme navn, samt Chivas Regal. Utvendig var dette veldig koselig, og kunne minne litt om Gamle Bergen. Også på denne omvisningen fikk en vite detaljer om produksjons prosessen. Når de lager Chivas regal, så bruker de væske fra 12 andre singel malt whiskyer. Dette destilleriet hadde de en egen avlåst kammer for «kongelig» servering. Det som også var interessant å få høre, var at de samarbeidet med andre destillerier om å oppbevare whisky, i tilfelle det skulle brenne i et av dem. På baksiden av destilleriet gikk det en elv, og vannet ble brukt til å rengjøre karene med. På smakingen ble det servert på Chivas og Strathisla.

 

Da jeg kjørte igjennom flere av disse mindre byene, så virket det som alle var velstelt. Flotte gamle murhus, nydelige kirker, blomster dekorasjoner osv. Det var også store minnesmerker over falne fra krigens dager i nesten hver by, dette er ikke så vanlig eller synlig her til lands.

Maten har jeg vært inne på før, Haggis i flere varianter, enten som pai, eller med potetmos. Fish`n chips er også vanlig å kjøpe i snackbarene. Menyene er slik som her, og gjerne et enda større utvalg av asiatisk mat.En bør også prøve ut den skotske brusen Irn Bru som har en oransje farge. Denne brusen er vanskelig å skaffe i England, spesielt etter at reklamen for brusen harselerte med engelskmennene.

 

En forkorter versjon av artikkelen i Fanaposten fredag 23/8

Og ikke minst, artikkelen på engelsk, på en lokal web side fra Wick;

http://community.caithness.org/article.php?id=4051

 

Den siste Markegutt!!

Den siste Markegutt!!

Det è med en klump i halsen at jeg herved skriver en «nekrolog» for Markens Bataljon. Mitt stolte korps er i en krise, og en del ting peker mot nedleggelse neste år. Både 155 års jubileumet og deltakelse på Buekorpsenes dag, står i fare. Da jente korpset Vågens Bataljon(etter ca 15 års eksistens) ble nedlagt for et par år siden, gikk det relativt stille for seg. Om Markens nå blir nedlagt til neste år, en 155 års tradisjon, så tror jeg det gir rykninger langt inn i buekorps bevegelsen, og ikke minst blandt de hundrevis av Markeguttene(og Marketøsene) som har gått i korpset..

Korpset har vært nedlagt en gang i etter krigs tid, det ble nedlagt i 1966. En vårdag i 1966 var Jan Vatne vitne til en av hans sønner var oppstilt som den siste Markegutt på linje. Den gang var det 3 hovedårsaker til nedleggelse. Den ene var utflytting fra strøket. Mange av beboerne i Marken, flyttet til nyere drabantbyer som Landås og Nattland. Her ble det opprettet lokale buekorps, og dette viste seg å være lite fiffig løsning for de eksisterende buekorps. En annen årsak var manglende interesse og forandringer i samfunnet. I denne «68» perioden var det en tid med «hippier» og «flower –power», gjerne en del uforenelige verdier med buekorps. Flere av søndagskorpsene ble lagt ned da, slik som Laksevåg, Wesselengens og Skutevikens. Enkelte korps ble lagt ned for godt, slik som Værftets kompani og Nøstets Batalion. Som tredje årsak hjalp det heller ikke på at enkelte «var på flasken». Ved Bergen by sitt 900 års jubileum i 1970 ble en ny gnist for buekorpsene tent, og flere korps reiste seg igjen tidlig på 70-tallet, slik som Markens Bataljon.

Nå ser det imidlertid ut at flere av korpsene, ikke bare Markens, er på vei til å bli lagt ned igjen. Og det er dette at buekorpsbevegelsen har innsett. Formann ved Buekorpsenes dag, Rune Løseth(Nygaardsgutt), uttalte nylig, at hvis Marken «faller», så velter de andre korpsene som domino brikker.

Hvis en ser på de korpsene som går i dag, så kan de deles inn i 3 grupper mht. oppslutning; gruppe 1; De som er på topp; Nordnæs, Mathismarkens, Dreggens og Laksevåg. Disse har bra med ressurser(fasiliteter/gamlekarer/økonomi og ikke minst antall gutter, disse har over 60 gutter). Gruppe 2; Nygaards, Wesselengens, Skansens (en 40-60 gutter, greie lokaler/gamlekarforeninger), og så Gruppe 3; korps som sliter med rekruttering; Fjeldets, Markens, Sydnæs(til tross for jubileum), Skutevikens(til tross for jubileum), Sandvikens, Løvstakkens. Disse korpsene har under 30 gutter på linje.

Det er jo klart at årsaken til korpsenes nedgang er jo flere. Utflytting er en, mens på 80 tallet, så var gjerne rekrutteringsområde steder som Åsane, Fyllingen og Loddefjord. I dag bor den vasekte Bergenser enda lengre borte fra sentrumskjernen; Fana, Sotra, Askøy. Spesielt marsjeringsdagen om onsdagen kan være vanskelig for en Sandslibeboer å rekke, først et trafikk rush til Lagunen, deretter står trafikken bom fast ved bystasjonen. Og, så koster det litt med både bompenger og parkering.

 En annen årsak er aktivitets tilbud, som er blitt mer mangfoldig og spenstig. Det er ikke lenger bare fotball, speider og musikk korps som konkurrer, men også nye ting som «ekstremsport». Da jeg var aktiv buekorpsgutt på 80 tallet, hadde vi dataspill på Commodore 64, med stikkemanns grafikk. I dag er pcèn blitt mye mere utviklet, og gjør det vanskeligere for poden å løsrive seg, mens hans spiller med sine venner over internett.

En tredje årsak som ikke er belyst før, er nok samfunnsutviklingen. En av essensene i buekorpsbeveglsen handler om dugnad og samhold. I dag er dugnadsånden i ferd ved å forsvinne i samfunnet, samtidig som «kjefta kjerringen» i gaten er borte, – hun som brydde seg. I «reality» showene som går på tv, handler det mye om verdier som å rotte seg sammen, konspirere, og egoisme. Dette er stikk i strid med det som buekorps bevegelsen representerer.

Tilbake igjen til Markens; Korpset har gått ned sakte men sikkert i løpet av de 10-15 siste årene. Det ble riktignok en flott jubileumsmarkering i 2009, med over tredve gutter på linje, og en rekke aktiviteter som historisk marsj til Isdalen, lansering av bok, mange flotte espaljeer etc.  Også gamlekarene viste seg mange på dette jubileumet. Men det virket som luften gikk litt ut av balongen etter dette året.  Da kommer delen hvor litt interne saker blir belyst; En kunne se at viljen blant offiserene ikke alltid var tilstede til å stille opp på hvilket som helst arrangement. Da jeg gikk som offiser, var litt av egen reklamen at en spradet stolt rundt i uniformen til og fra lokalet. Dette er en liten del av kulturen som dessverre er borte. Lokalet har vært noelunde ryddig, men inngangspartiet kunne vært litt mere innbydende.(vokser det sneiper i trappen??)

Når det gjelder verve kampanjer, så ble det i fjor og året før, laget flotte vervebrosjyrer. Disse ble dessverre ikke distribuert godt nok ut. En prøvde seg i år på «pizza» verving, men det var relativt mislykket, – det hadde gjerne gått for en 20-30 år siden. Det er herved opplest og vedtatt at en må ut på skolene og verve. Dilemmaet her, er at den aktive offiser, har vanskelig med å få ta seg fri fra egen skole undervisning for å drive med verving.

Undertegnede lagde derfor et utkast til en vervefilm, beregnet på skoler og SFOèr, for å sende ut i posten. Dette ble gjort før påsken, men har ikke fått tilbakemelding fra rådet at de ønsker å benytte seg av den.

Jeg tok også før påsken kontakt med Skansegutt og journalist i BA, Eirik Hagesæther, om han kunne få på trykk i BA noen ord om korpsets tilstand. Jeg hadde bla. tatt et tøft bilde av rådet, og håpet at dette kunne bli brukt. Selv om det heter seg at all PR er god PR, så ble artikkelen mere negativt ladet enn det jeg hadde håpet på(spesielt overskriften), og tok opp en del uaktuelle spørsmål som sammenslåing av korps. Dog kom det med i artikkelen at korpset skulle ha Danmarks tur. Det var ikke de store reaksjonene, bortsett fra en gamlekar som ringte, og synes dette var meget trist, og ville gjerne sponse en vervekampanje.

Tidligere verveplakater har gjerne spilt på kreativitet, men samtidig så tror jeg ikke de treffer helt barn i skolealder. Markegutten på tinntallerken med bleie på, var morsom da den kom, men det er nok ikke helt det en andre klassing på skolen vil identifisere seg med. Ei heller plakaten med Markegutter i bar overkropp. Undertegnede har derfor laget forslag til en enkel verveplakat, med enkelt budskap, hvor en ikke går «rundt grøten», et bilde som utstråler mer en 100 ord, hadde denne plakaten fått tommelen opp, blitt trykket opp, og ikke minst distribuert sammen med pågående verving på skolene, ja, så tror jeg at korpset kunne ha økt fra 13 stk til minst 26 stk, og kanskje hadde det også blitt offiserer til å innta sjefs og oppslager stillingen neste år…

Skråblikk på Bergens gater;

GATE OG STEDSNAVN I BERGEN;

For vi som vokste opp i Bergen på 80-tallet, så hadde et par by-deler/drabantbyer utenfor sentrum en virkelig negativ klang, slik som Åsane/Flaktveit og Loddefjord. Sistnevnte stedsnavn har i senere tid hatt større konserter for å motvirke den negative klangen, og vise at det skjedde også noe positivt, spesielt på kultur/musikk fronten.

Når det gjelder den «negative» listen, så er jeg ikke ute etter å liste opp steder med for eksempel. høy kriminalitet, men heller få frem upersonlige og kjipe navn;

DE KJIPESTE GATE OG STEDSNAVN I BERGEN;

   1.  BRÅTET- Et sted i Fyllingen,-  får assosiasjoner til et kratt med einebærbusker.

 2.       2. KISMUL – Ligger ved Kalandsvannet, – Kom ut din Kismul, høres ut som navnet på et mulldyr.

3.         3.  SANDSLI – Et høyst upersonlig stedsnavn, som ble til ved at to gamle gubber synes det var mye sand i lia. For øvrig et område med mye kontor/industri bygg, og lange køer..

4.         4. KJENNDALSLIA – Ligger på Midtun. Skal liksom være så innmari koselig navn; for mine venner er dine venner…(pjuke!)

5.        5.   KLASATJØNNVEIEN(No offence Even!)  – For vanskelig navn å stave, når man er på fylla, og skal hem i en taxi.

6.        6.   FRITZ C RIEBERS VEI- I Brasil kaller en opp steder og motorveier etter diktatorer og korrupte politikere, i Bergen kan du som konsern stifter, får dine etterkommere til å sponse motorvei med Rodondenron busker, – og vips, få veien oppkalt etter deg.

7.       7. KALVATRÆET – Nok et K navn, dog et navn som er virkelig strilete, og hører heller heme på bygden; – et nisse navn. Kalvatræet ligger i Åsane.

DE KULESTE GATE OG STEDSNAVN I BERGEN;

1.       1. ABSALON BEYERS GATE- Kem faen var Absalon Beyer?? Jo, han var bla. lektor ved Bergen Katedralskole rund 1552. Han var lærer og predikant, men mest kjent for sine historiske skrifter. Men etter hans død, ble konen så anklaget for trolldom, dømt og brent som heks på Nordnes. Må nevnes at jeg bodde i den gaten i min studie periode.

2.       2. HALVKANNESMAUET – Ligger ved Skottebyen. Koffor heter smauet det, vet eg isje, men i gamle dager var det en del utedass i området, og kjuaguttene synes det var taidig å skrike og skråle mens beboere måtte gjøre sitt fornødne. Bergen har en del artige smau navn, et annet er Knøsesmauet.

3.      3.  ARBEIDERGATEN – Også en gate som ligger i området med stor tetthet av buekorps, også sett i et historisk perspektiv. Navnet klinger ekstra bra for de som kjemper mot proletariets diktatur. En annen «proletar» gate i samme området, er Repslager gaten.

4.       4. GRØNNEVOLDEN – I hjertet av Marken. I gamle dager bodde det fløttmenn her som jobbet i Lungegaardsvannet. Det var også et lite smitt og smau buekorps som holdt på i noen år.

5.      5. IBSENS GATE – Nå beveger vi oss opp til Danmarksplass. Gaten er oppkalt etter Henrik Ibsen. En annen forfatter som bodde her, var Lars Ramslie(bla. Fatso), han skal ha skrevet en roman som inneholder elementer fra et kollektiv som også undertegnede bodde i. Også Greven bodde sin tid i denne gaten. Uansett, så lyder det bra med sjekkereplikken; Ska du være med å ta en pils i Ibsensgate???

6.      6.  GALGENBAKKEN og Strangehagen (Strange, kommer av ordet strangulere, kvele), på Nordnes. Her ble folk i gamle dager hengt til spott og spe, slik at det skulle se avskrekkende ut, også for seilende som kom inn i Nøstebukten.

7.       7. TARTAR GATEN – Tenk, har det ridd mongoler her i sin tid?? Også en gate i Hødden.

8.       8. DRAGEFJELLSTRAPPEN – Her burde jo de som dyrker Fantasy bøker fløtte. Når er vi nedenfor Sydnæshaugen, og beveger oss mot Nøstet. I gamle dager var det mang en kjuagutt og Nøstetøs (prøv å si det ordet med litt lesping), som vandret her.

9.        9.  MELKEPLASSEN – På 60 tallet var det lystig dans her for byens ungdom. I dag er navnet «misbrukt», og skal i følge ryktet, være et «arnested» for onnanister.

Kiss My Ass

KISS MY ASS – MITT FORHOLD TE KISS!!

KISS MY ASS – MITT FORHOLD TE KISS!!

KISS var «mitt» første rocke band. Jeg debuterte relativ tidlig, på slutten av 70 tallet. Min mor jobbet i fritidsklubb på Tertnes, og hadde med flere plater hjem. Og det var Kiss platene som gav stort inntrykk. Jeg fikk allerede til andre klasse, min første Kiss kassett, dvs ca i 1979, det var Dynasty. Etter dette var jeg solgt. Etter en tid ble kassett samlingen utvidet, og jeg begynte også å samle på plakater. Rommet ble etter hvert tappesert med plakater, og i 4de klasse i 1981 hadde jeg 2 vegger dekket med Kiss plakater.

Om lørdagen fikk jeg Stjernepose, men Kiss kort i. Det er vel en tretti år siden sist jeg så Stjerneposen i salg, men jeg kan tenke meg at den inneholdt så pass mange E-stoffer at den neppe hadde blitt godkjent for salg i dag.

I fjerde/femte klasse hadde vi musikk, og vi fikk bla. ta med egen musikk. På Rolland skole var det Bjørn Kvist(storebroren til Trond Kvist) som var musikk lærer. Alle jentene hørte på Abba, og nesten alle de «snille» guttene hørte på Beatles, mens meg og en «rebell» til, hørte på Kiss. Men siden vi var i undertall, fikk vi dessverre sjeldent spilt «vår» musikk.

Det store forbildet i Kiss den gang, var den skumleste av dem, nemlig Gene Simmons. Det var også en tøff bassgitar han hadde, formet som en øks. Med litt rester fra en panel vegg ble det gjort et forsøk på å sage til en tilsvarende gitar, men med 10 tommeltotter, dårlig arbeidsmaterial og lite hjelp hemenifra ble det et heller sørgelig prosjekt.

I gaten på Rolland var det mange som digget Kiss. Vi gikk gjerne på Ridder Mat/Fokusen eller Narvesen og kjøpte dyre ukeblader hvis de inneholdt bare en side med Kiss. Etter hvert ble det en utstrakt bytte handel virksomhet. De som satt på toppen av Kiss «hierakiet» i gaten, var 2 eldre gutter, storebroren til Stigen, og Graffen som jeg for øvrig traff på en Kiss Cover konsert på Garage for noen år tilbake.

Det store høydepunktet var nyttårsaften. Jeg var så heldig at Oddvaren kom helt fra Laksevåg for å bistå med å male meg som Gene Simmons. – Et vellykket resultat. En glitterstrømpebukse, sort jakke og noen sorte snow sko gjorde susen. Et år hadde jeg også en rød silke kappe, men den tok fyr fra en fakkel, og heldigvis var det noen snarrådige eldre gutter i nærheten som fikk revet den kjapt av.

Mitt ekteskap med Kiss varte til ca 1984. Da Kiss kastet maskene var gudommeligheten borte. Igjen sto de som noen nakne apekatter i kondomdresser og sang på klissete sanger som; Lick it Up. – Ka faen! Jeg gikk som en tom og rotløs snottunge bort på den nye platesjappen på Arken. Her lyste Iron Maiden imot meg de tøffe Lpène med Eddie på. En ny «religion» var oppdaget…

Det må også nevnes at mange år senere bodde jeg i kollektiv med bla. Lars Ramslie. Han holdt på med flere bok prosjekter, og fikk låne noen Kiss Vhs videoer av meg. Senere gav han ut boken «Destroyer» som han skrev i samarbeid med Kiss Army Norge.

Ellers har jeg til gode å ha vært på en Kiss konsert. Har et litt ambivalent forhold til dem bla. at det er 2 helt andre personer som maler og kler seg ut som Peter og Ace.

De beste KISS låtene, og skivene gjennom tidene;

1.       Ace Frehley – New York Groove 1978

Kommentar; Ace var Kiss sitt musikalske geni, og uten tvil en legendarisk gitarist. På denne skiven er det flere bra låter, slik som Rip it Out og ikke minst Snowblind med vanvittige tøffe gitar riff. Ace havnet dessverre på kjøret, særlig med alkohol problemer, og fikk følgende sparken i Kiss. I ettertid lagde han flere spennende skiver, bla. Frehleys comet.

2.       Gene Simmons – Radio Active 1978

Kommentar; Også dette solo albumet er et av Kiss sine undervurderte skiver, dvs. som ikke har fått sin fortjente cred i ettertid. Låten Radio Active har en genial intro, som tar deg med på en djevelsk musikalsk reise til Japan mens atombomben har detonert, her blir det brukt også et stryker orkester som intro, noe som enkelte rock band har brukt i etterkant(les; Dimmu Borgir)

3.       Kiss- Kiss 1974 Black Diamond

I likhet med andre band som Iron Maiden, så er det første albumet banebrytende og legendarisk. Jeg velger det rå låten Black Diamond som en rekke band i etterkant har covret. Masse andre bra låter på denne skiven slik som Strutter, Cold Gin og Deuce.

4.       Kiss- Dynasty 1979 Charisma

Charisma; en rå rockelåt med Gene på Vokal, stilig riff på introen. En skive som inneholder flere perler, slik som Magic touch og Sure know something. I was made for Loving you ble jo en hit, men jeg kan ikke fordra den remixede poppete versjonen av den. For oss som digger Ace, kan låten 2000 man anbefales.

5.       Kiss – Destroyer 1976 Detroit rock City

En plate som befestet Kiss sin posisjon i rockeverden, og inneholder bla. de 3 monster hittene; Detroit Rock City, God Of Thunder og Shout It Out Loud. Også den rolige låten Beth, som kan bla brukes til å trøste din kjæreste, når du er i slutten av tenårene…(det funket den gang for meg )

6.       Kiss – Love Gun -1977 Love Gun

Her velger jeg LP tittelen som en favoritt, dette fordi det er en taight låt med fengende gitar og ikke minst stilige trommer.. I Stole Your Love er det fart i, og Shock Me en artig tekst, og igjen for vi som sverger til Ace. Tekstmessig må jo også Plaster Kaster nevnes, som var dedikert til en kjent groupie i statene. Må også nevnes at blant mine Kiss effekter, så fikk jeg på et tidlig stadiet, tak i et Kiss speil med Love Gun på.

7.       Kiss – Unmasked 1980 Is that you

Husker da jeg fikk denne Kiss kassetten da den kom ut, og påfølgende plakat. Første låten på skiven, Is That You får rockefoten til å følge med. Shandi er en sukkersøt og rolig låt. Mens Torpedo girl er virkelig en tøff låt, med den sære ubåt-docking introen, og kanon gitar fra Ace.

8.       Kiss – Dressed to Kill 1975 Rock and Roll All Nite 

Rock and Roll All Nite; En monster hit av rocke låt, en party låt. Også fart i låtene Room Service og Rock Bottom. Tøffe gitar riff i låten She.

9.       Kiss – Rock And Roll Over 1976 I Want You

Første låt på skiven imponerer da den veksler mellom rolige partier og røffe riff. Som liten guttonge var jeg overbevist at da gitar riffene ble vrengt, så var det fordi at Ace skjøt raketter fra gitaren sin, og jeg fikk resten av ungene i gaten med på den teorien der.

10.   Kiss –Creatures Of The Night 1982 I love it loud

En kul plate med flere bra later, slik som tittelkuttet Creatures of the Night. På denne tiden handlet hard rock videoene, slik som Twisted Sister sine, om protest enten mot foreldre eller lærere som fikk gjennomgå, noe som også skjer på I love it loud videoen. Slagverket er montert på en tanks som fyrer av, stilig!

11.   Kiss- Hotter Than Hell 1974 Goin` Blind

Her må jeg innrømme at jeg har vært »blind» for Goin`blind, da jeg var ung, det er først i senere tid at jeg har «oppdaget» denne fantastiske låten. Da jeg var ung og hørte på platen, var det først og fremst tittel låten Hotter Than Hell samt Watchin`you som gjaldt.

12.   Kiss- The Elder 1981 The Oath

Selv om Peter Chris er byttet ut med Eric Carr, så er det en fet plate. Mine minner om denne skiven, er at jeg fikk den i gave, en gang jeg var veldig syk og hadde over førti i feber. The Oath er en låt som er undervurdert, for den rocker sykt mye, men er nok ikke spilt av Kiss siden albumet komt, da platen fikk mye pepper. En rolig låt, Under the Rose må nevnes. Det er også en merkelig låt (for å være Kiss, nærmest en Shanty) som heter Odysses.

13.   Kiss – Crazy Nights 1987 Crazy Nights

Tittelkuttet er en party låt, ingen tvil om det. Har gode minner fra den låten, når meg og en kompis det året, arrangerte juletrefest i buekorps lokalet i 1987, og vi fant fram kost og feiebrett, og trøkket til med luftgitar, etter den låten, til stor applaus for de fremmøtte.

Utstilling på sjøfartsmuseet

UTSTILLING PÅ SJØFARTSMUSEET

Vi hadde som årstema i Midtun barnehage, transportmidler til luften, til lands og til vanns.

I høst jobbet vi med transportmidler i luften. På vår førskole avdeling, Vettene, kuliminerte dette i en kjempestort romferge som vi hadde i flere måneder på avdelingen. Neste bolk var til lands, og da resulterte arbeidet i en flott film om tog, hvor vi filmet fra ulike miljøer, og vi brukte animasjon.

Så da påsken var over, var det tid for å jobbe til vanns. Vi hadde tidligere for et par år tilbake hatt en utstilling på Sjøfartsmuseet, og tanken var å gjenta denne suksessen. Bergen er jo landets sjøfartsby nr 1, og vi har stolte maritime tradisjoner. Dessuten er dette museet meget flott, og ikke minst tilrettelagt for folk i ulike aldersgrupper.

Sist gang en hadde utstillinger, så var det «bare» seilskuter en hadde med, men denne gangen så hadde det kommet ønsker fra barna om ulike type båter. –Ja koffor isje?? – Barns medvirkning!!

 Vi bestemte oss for å besøke museet og ta en skikkelig rekognosering tur – Inntrykk, utrykk. Her studerte vi de ulike båt modellene som de hadde, og det var i grunnen kjekt å se at barna hadde ulike ønsker om hvilken båt de skulle få. Vi fikk også avtalt med museet en utstilling i slutten av Mai.

Det neste som måtte gjøres, var å kjøpe inn materialer. Noen av barna fikk være med på Byggern, andre fikk være med å handle inn litt «detaljer» på Hobbykjelleren. Det er jo en fordel å inkludere barna i prosessen, så langt det la seg gjøre.

Så var det å begynne byggingen. En av utfordringene var tidsklemmen, da vi i samme periode skulle bla. gjennomføre en 7 fjells tur og forberede en overnattingstur til Gulen. Og dette med at alle 19 barna på gruppen skulle få lage sin egen skute. Men jeg satte friskt i gang. En 2-3 barn ble valgt ut omgangen til å begynne å lage.

(En litt morsom ting mens vi holdt på med dette, var at Fanaposten hadde en reportasje om utstilling av Den Kulturelle Beremeis med bla. Sandsli Barnehage som medvirkende. Her brukte avisen et illustrasjonsbilde fra VÅRT båtverksted til denne artikkelen)

Her fikk barna være delaktig i å sage, og å bore. Alle måtte pusse sin egen skute med sandpapir, slik at overflaten ble glattere, og malingen kunne sette seg bedre. Noen limte vinduer på, og noen banket spiker som skulle være rekkverk. Noen av de tynnere trestykkene ble festet fast med skru stikke, før en gikk i gang med sagingen, mao. et solid stykke sløyd ble nedlagt. Skutene ble malt, og noen også lakkert.

Det manglet ikke på kreativiteten heller når en laget disse båtene. Runde stokker, stolpe staur ble brukt til å lage ubåter. Ris ble malt i sølvfarge og lim, og lagt i stikke eske, hvor det da så ut som en kasse med sild, som passet bra i fiskeskøytene. Fergene fikk lanterne lys av store Nobby perler, og plass til å ha match box biler.

Heldigvis kom vi i mål i slutten av mai, og vi kunne da dra ned og montere opp utstillingen. Vi ble godt mottatt på museet av personalet, og undervisningslederen var vår kontaktperson.

Avis artikler på forhånd

Den flotte invitasjonen museet hadde laget

Et annet nytt moment denne gangen, var at vi opptrådde med vårt Shanty kor, for øvrig de samme barna som hadde laget båtene. Det var kjekt å se at til tross for pågående streik, så møtte det opp 3 barnehager på denne åpningsdagen. Vi i Shantykoret fremførte følgende sanger; Jeg er en glad matros, Hvem kan segla forutan vind, store bølger og Drunken Sailor. Vi hadde med oss gitar og irsk fløyte, og vi fikk klappsalver fra publikum. Også et par foreldre hadde dukket opp. Etterpå var det forfriskelser som museet besørget for.

Tale ved undervisningsleder før Shanty koret synger

Utstillingen består av en søyle med fotodokumentasjon samt 4 forskjellige tema bord. Her er det bilder av samtlige barn som lager båter.

Et bord med Bryggen som inneholder seilskuter og fiskeskøyter.

Et med Nordsjøen, hvor det er oljeplattform, miniubåt og tankskip.

En med fergetransport og ulike ferger.

Og et med krigsskip, hvor en del av guttaboys hadde fått laget sine ønsker( dette utstillingsbordet hadde jo passet som cover for det nye strategispillet som er for øvrig laget i Bergen; Naval War)

Etter at utstillingen kom på plass, så kom jeg over en bok med greie «oppskrifter» for å lage treleker for og med barn; Vi snekrer treleker, Rolf Einum, Cappelen 2004.

Vår utstilling vil vare frem til slutten av Juni, for da må vi ta med oss båtene, slik at barna får de med seg hjem, før de går til sommerferie, og vedmodig nokk, slutter. – Så har du mulighet, stikk innom museet og se på utstillingen!!

bauekorps sesongen 2012

BUEKORPSENE – SESONGENE 2012

Nå nærmer det seg 17.mai, og vi gleder oss til å se korpsene fylle hoved prosesjonen. Vi è nemlig stolt over denne erkebergenske tradisjonen. Enkelte av buekorpsene ser ut til å «holde stand», mens andre sliter med rekrutteringen. 155 års jubilanten Nygårds Bataljon som har pleid å være færre enn sine «lørdagskorps brødre» ser ut til å være på høyde med både Dræggens og Nordnæs. Her forleden dag var jeg vitne til SSS-alliansen sitt opptog, dvs. Skansens, Sydnæs og Sandviken. Dessverre var det ganske tynt i rekkene på samtlige korps. Både Skansens og Sydnæs var langt ut på 90 tallet relativt store korps. Og særlig Skansens er jo et korps med mye ressurser; innehar et av byens tøffeste lokal, Brushytten og en tallrik gamlekar forening. –Så kor è alle guttene henne??

I 1980 ble Mulens bataljon reorganisert, men la ned 4 år senere, da de mente at de var for få gutter, da var de 40 gutter på linje. En rekke korps vil nok ikke klare å mobilisere over 40 på grunnlovsdagen, dette gjelder korps som; Fjeldets, Løvstakkens, Skutevikens, Sandvikens, Lungegaardens, Sydnæs og Markens.

Først og fremst er det økt konkurranse i fritidsaktiviteter som får skylden for vanskeligheter med rekruttering. I år har de aktive offiserene poengtert i media at det er også fordi guttene ikke for lov til av sine foreldre å begynne, selv om barna selv ønsker dette.

En annen årsak som jeg vil vektlegge, er nok den «geografiske» beliggenheten av korpsene i forhold til «populasjonen». Da jeg var aktiv på 80-tallet, var 1 tredje del av guttene i korpset, boende i Marken og i sentrum, en tredjedel i Åsane og en tredje del i Fyllingen/Loddefjord. I dag bor det ingen unger i Marken lengre, og selv enkelte eldre bydeler som på Landås bor det nå færre barn i.

Folk flytter enda lengre vekk fra sentrums kjernen; til Fana, Arna og Askøy og Sotra. En annet hinder som «møter» de aktive som gjerne skal marsjere en onsdag, og kjøres av foreldre, er at det er ofte rush trafikk inn til sentrum. Og når en først er i sentrum, er det vanskelig å oppdrive gratis parkering. Her tror jeg dog det kan ligge et lite rekrutterings potensial i områder som ligger ved Bybanen. For eksempel. har jo Markens et lokal som ligger midt i «smørøyet» og rett ved siden av endestoppet til Bybanen.

Buekorpsene dag arrangeres i likhet med OL, hvert fjerde år. I 2014 er det neste «runde». Det blir kåring av beste fanebærer og beste tamburmajor. BA sin 17.mai jury kårer hvert år byens beste buekorps.

Undertegnede tenkte derfor at det kunne være på sin plass men en uhøytidelig kåring av sesongens beste i andre kategorier som;

Årets slagergjeng; Sydnæs bataljon. Begunnelse; Overhørte at en gruppe på 5 slagere fra Sydnæs en solfylt lørdag slo bedre en både de 10 fra Dræggens, og de 10 fra Nygaards.

Årets sjef; Chase Alexander Jordal fra Mathismarkens. Ikke bare er dette et korps som er i «medvind». Men også en utsevanlig smilende og blid sjef som alltid sier ja til oppdrag for korpset. De har også sett viktigheten av å stille på espaljèer og er synlig i media bildet, i alt fra Beffen til åpningen av Ikea.

Årets drilltropp; Laksevågs Bueskytteres entrè under Fana Tattoo gjorde et enormt inntrykk. Her ble det kastet buer til hverandre og marsjert i vifteformasjon til publikums store applaus.

Årets bataljons eksersis; Nygårds bataljon har alltid hatt eksersis som en grunnpilar for sin virksomhet. 155 års jubilanten kunne stolt vise frem hvordan det «skal gjøres» på «småleken» – Møhlenprisbanen. Sjekk ut video fra om lag 40 min uti; http://buekorpsene.com/index.php/2012/04/22/nygaards-155-ar/

Årets loddselgere; Markens bataljon. Ingen tvil om at korpset sliter med rekruttering, men en ting er sikkert, de er «fandenivoldske» loddselgere, det skal ingen ta ifra dem!

Årets buekorpsbilde; Dette fra Løvstakkens Jægerkorps 2012. En må ikke glemme at selv om buekorps er høytidelig, så er det også en lek. Utrolig herlig gjeng på bildet her, minner meg om disse vasall korpsene. Dette er korps som var “sidekorps” til de større korpsene, og guttene var da mye yngre. Eksempler på gamle vasallkorps; Grønnevoldsgaten Kompagni, Lille Marken Kompani, Nonnesetergatens compani, Korskirkealmenningens Kompani etc..  Trommene som brukes her, er noen tommer(13″) mindre enn standard trommer som brukes hos buekorpsene. En artig historie jeg kan spe på er om vasallkorpset Stupets bataljon fra 50-årene. En dag var en av offiserene riktig forbannet, og brølte til bataljonen; «Stupets bataljon, tre av!» og deretter kastet fanen i Muleelven. Dette var slutten for Stupets bataljon.

Årets buekorps statue; Nøstegutten. Den tøffeste statuen som også er den mest «autentiske». Dette skal ikke være noe tinnsoldat, men en «kjuagutt» som viser kalla klær en gikk men den gang, en gikk med det en hadde. Nøstegutten har også fått belysning i år.

Årets stauteste gamlekarer; Nøsteguttene. Helt utrolig at et korps som ble nedlagt for over 50 år siden, har en aktiv gamlekar forening. Var nede på deres stiftelses dag 7.mai hvor det var bekransning av Nøstestatuen.  Fikk høre masse artige gamle historier bla. fra John Madsen Øxenbjerg. Han fortalte detaljert om de 4 medaljene han hadde på brystet, hvor den ene var helt blank, den var fra 1952, det året kor korpset var raka fant!  – Vi håper at de også er i form til å marsjere på buekorpsenes dag i 2014.

Når det gjelder Buekorpsmuseet så er det spennende ting som skjer der. Til høsten skal de «re åpnes», etter det har fått et ansiktsløfting ved hjelp av elever fra en vidergående skole. Dette er et stort skritt i riktig retning. Men fremdeles er det mye effekter, spesielt faner som ikke kan vises frem pga. plassmangel. Å skaffe nye og større lokaler er en meget stor og krevende oppgave. Her kan en for eksempel. se på Brannvesenet som har en flott brann historisk samling, men strever med å få den gamle Brannstasjonen til museums bruk fra kommunen. På den andre siden kan en se hva Bergen Sjøfarstmuseum har fått til. For 50 år siden var det en stiftelse av aldrene sjøfolk som fikk i gang dette museumet. I dag har de hatt en million besøkende, og har en stab på ca. 10 ansatte. De er også meget dyktige til å henvende seg til skoler og barnehager.

(et hittil upublisert bilde; Markegutter foran jubileums utstilling på Buekorpsmuseet 1979)

Et lite tips i forhold til fremvisning av faner, er å legge blanke hardplast plater på begge sidene av fanene, slik at de holder mye lengre, og er mindre eksponert hvis folk kommer «ani» de. Dette så jeg de hadde gjort med stort hell på flere faner på et krigs og frigjørings museum i Riga. For de som ønsker å fordype seg i fanens betydning for buekorpsene, så vil jeg anbefale å lese Jostein Sørensens bok «Vai fritt vår stolte, frie fane». Så håper eg at vi ser flere bauekorpsgutter under fanene te neste år!!